Joseph Rudyard Kipling

Skribent, lyriker, romanforfatter, reporter, barnebokforfatter, selvbiograf, manusforfatter, journalist, science fiction-forfatter, salmedikter
Del:

Personlig info

  • Fødselsdato: 30, des 1865
Sosial:

Biografi

Joseph Rudyard Kipling (født 30. desember 1865, død 18. januar 1936) var en engelsk forfatter og Nobelprisvinner i litteratur. Han skrev romaner, noveller, dikt og barnebøker. Ofte skildret han britiske soldater og borgere i India i det britiske imperiets tid. Blant hans best kjente verk kan særlig nevnes Jungelboken og diktene If— og The White Man's Burden.

Han var født i Bombay (dagens Mumbai) i britiske India og ble tatt med til England av sine foreldre da han var fem år. Kipling er best husket for sine prosaromaner, blant annet Jungelboken, en samling med fortellinger som også omfattet «Rikki-Tikki-Tavi», Just So Stories (1902), Kim (1901), foruten mange korte fortellinger som The Man Who Would Be King (1888); og dessuten sine dikt, inkludert «Mandalay» (1890), «Gunga Din» (1890), «The White Man's Burden» (1899) og «If—» (1910). Han er vurdert som en betydelig «nyskapende i novellekunsten»; hans barnebøker er varige klassikere i barne- og ungdomslitteraturen; og hans beste verker er sagt å fremme «en mangesidig og lysende fortellergave.»

Kipling var en av de mest populære forfattere i England, både i prosa og i poesi, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet. Henry James uttalte at «Kipling synes for meg personlig som det mest komplette geni (i motsetning til ren intelligens) som jeg noen gang har kjent.» I 1907 ble han belønnet med Nobelprisen i litteratur, noe som gjorde ham til den første engelskspråklige forfatter som mottok prisen, og til dags dato også den yngste mottakeren. Blant andre æresbevisninger ble han fremmet som britisk poet laureate (nasjonalpoet) og ved flere ganger utlyst til ordener og adelskap, noe han hver gang avslo.

Kipling ble født i Bombay, India. Hans far, John Lockwood Kipling, var lærer ved kunstskolen Jeejeebhoy School of Art. Han og moren, Alice MacDonald, skal visstnok ha møttes ved Rudyard Lake i Staffordshire, England, derav det litt spesielle mellomnavnet. Hans tante på morssiden var gift med maleren Edward Burne-Jones, og unge Kipling og hans søster tilbrakte mye tid hos dem i England fra de var seks til tolv år. Foreldrene forble i India. Kipling var også fetter av den britiske statsministeren Stanley Baldwin som satt i tre perioder i mellomkrigstiden.

Kipling giftet seg i 1892 med Carrie Balestier, datter av hans amerikanske venn og kollega Wolcott Balestier. Paret bosatte seg i USA og fikk tre barn, og bosatte seg etter hvert i Sussex i England. Den eldste datteren døde seks år gammel av lungebetennelse i 1899, og sønnen døde under Slaget ved Loos i 1914. Kipling døde i 1936 og etterlot seg en enke og en datter.

Kipling skrev for en stor del bøker for barn og unge. Bøkene øvde atskillig innflytelse: Speiderbevegelsen hadde nytte av Kim (førsteutgave 1901) og Jungelboka, hvis verden lå til grunn for «Ulvungene». If— ble grunnlov for Roverspeiderne. Diktet If— finnes i norsk språkdrakt, gjendiktet av Andre Bjerke som Hvis.

Hans opplevelser på britisk kostskole ble til ungdomsromanen Stalky & Co, utgitt på dansk under tittelen Stilk & Co. I Norge kom boken ut i 1929 under tittelen Kork & Co., i Barbra Rings oversettelse. Modellen for hovedpersonen var den senere generalen Lionel Dunsterville. Den norske utgaven fra 1929 inneholder et forord skrevet av Dunsterville spesielt for den norske utgaven, datert «London, juni 1929».

Den norske litteraturkritikeren og forlagskonsulenten Eugenia Kielland holdt et radiokåseri om Kim som hun ga ut i bokform i 1950, i samlingen Evige venner. Klassisk litteratur i et nøtteskall. Hun innledet kåseriet med følgende introduksjon av Kipling:

«Overmåte populær i tiden på begge sider av århundreskiftet var forfatteren Rudyard Kipling, født i India av engelske foreldre, men oppdratt på kostskoler i England – det er derfra vi har den fornøyelige gutteboken Stalky & Co., som allverden kjenner.»

Kipling regnes for banebrytende i måten å bygge opp noveller på, og novellen Skipet som fant seg selv er et godt eksempel på hvordan han flettet gode historier sammen med moralske poenger.

Utover i 1900-tallet ble han beskyldt for å være talsmann for britisk imperialisme. Særlig diktet The White Man's Burden har blitt oppfattet som et symbol på europeisk rasisme og aspirasjoner om å dominere den tredje verden. Det har også blitt hevdet at hans verk preges av militarisme og fordommer, og han har på 1900-tallet vært en omstridt person i litteraturen, samtidig som han har vært anerkjent som en god skildrer av sin samtid og en god historieforteller, og hans fortellinger for barn regnes som store klassikere.

Search